|
LARYNGEKTOMI
Laryngektomi er betegnelsen på en
operasjon der strupen blir fjernet på grunn av kreft. I daglig tale
kalles en person som har gjennomgått denne operasjonen, for
laryngektomert eller strupeløs. Årsaken til strupekreft er en
arvelig disposisjon samt luftforurensning i videste forstand.
- Hvert år blir det registrert
ca. 150 nye tilfeller av strupekreft. 1/3 av disse må opereres, det
vil si ca. 50 personer årlig.
- I Norge regner vi med at frekvensen
er 1 kvinne for hver 6. mann. I England er tallene 1 : 3.
- I Norge har andelen kvinner økt de
siste 10 årene.
- Gjennomsnittsalderen for personer
som må laryngektomeres, er 62 år.
- Gjennomsnittsalderen for opererte
kvinner blir stadig lavere.
1 av 100 strupeløse har aldri røkt.
I dag blir det utført laryngektomier ved
Ullevål sykehus og Rikshospitalet i Oslo, Haukeland sykehus i Bergen og
Regionsykehuset i Trondheim. Den laryngektomerte får taletrening ved
Bredtvet kompetansesenter i Oslo, Eikelund kompetansesenter i Bergen og
Logopedisk institutt i Trondheim.
Etter operasjonen må den laryngektomerte
puste gjennom et hull i halsen. Dette hullet kalles stoma. Over stoma
skal det alltid være en smekke eller et stomafilter både av
hygieniske og estetiske årsaker. Filteret renser luften og holder bedre
på luftfuktighet og varme i luftrøret. I tillegg er motstanden i
filteret godt for lungene.
Etter operasjonen er både lukt og smak
nedsatt, men for en del kan dette trenes opp igjen. Det er ikke
nødvendig å snakke høyt til en strupeløs - han/hun hører normalt selv om
de kanskje har en svak stemme.
Hvordan kommuniserer en
laryngektomert etter operasjonen?
Alle som blir operert, får et
taleapparat, en vibrator. Når den holdes mot halsen og lyden settes på,
forplanter lyden seg inn i svelget og blir den nye lydkilden.
Artikulasjonen blir som før.
Når strupehodet med stemmebåndene er
fjernet, blir den opererte stum, men for noen er det mulig å øve opp en
såkalt spiserørsstemme. På overgangen mellom svelget og spiserøret er
det en innsnevring (PE-segment) hvor ny lyd kan bli laget av luft som
kommer nedenfra. Den opererte må injisere/inhalere/presse luft ned
gjennom innsnevringen og dernest snu luften med en gang. På uttur kan
denne luften sette innsnevringen i svingninger, og lyd blir laget. Denne
stemmen kalles for spiserørsstemme.
Det er også mulig å få satt inn en
protese, et rør med ventil, som går fra luftrøret og inn i svelget. Når
den opererte holder for stoma med en finger, ledes luften gjennom
protesen og inn under innsnevringen i spiserøret som blir satt i
svingninger. Artikulasjonen blir som før.
Alle tre taleteknikker gir en tale som
er godt forståelig .
I dag regner vi med at 50% bruker
taleapparatet, 30% spiserørsstemme og 13% protese. De resterende 7%
hvisker, skriver eller bruker et kommunikasjonshjelpemiddel, for
eksempel Lightwriter eller Polytalk.
 Utskriftsvennlig |
